bibliobarbaren.net

Når sant skal sies burde det være mer stillhet i verden. Stillhet er det mennesker trenger for å kunne slappe av selv om lokasjonen ikke er "avslappende". Når man sitter på bussen på vei til skolen, på en kafe eller i biblioteket, er det greit å kunne sitte i sin egen verden og tenke litt over sin egen eksistens, og kanskje legge noen planer og organisere tankene.

Det er lite ønskelig å høre hva noen skal gjøre i helge, hva de skal drikke i helgen, hvilke rocke-band de mener er best eller måtte høre dårlige ringtoner noen skal "vise frem" til sine venner.

Mennesker har en tendens til å prate mye tull, og da særlig når kjede-seg faktoren er høy. Har jeg erfart i alle fall. Til og med på biblioteket snakker enkelte mennesker høyt. Ikke nødvendigvis så mye tull som på bussen, men det forstyrrer de som forsøker å lese. Da lesesaler fordelingen ved høgskoler er 1 per 100 studenter er det ikke alle som finner seg en plass der det skal være stille.

Nå kan det argumenteres rundt graden av stillhet eller graden av meningsløs høyt tull som skal ytres selv om det en "ikke-stille-sone". Men den siste halve timen har jeg sittet å hørt på en bibliotekar som gir veiledning til noen studenter som forsøker å søke i medisinske databaser. Ikke det at bibliotekaren gjøre en dårlig jobb, men jeg kan høre bibliotekaren, men ikke hva studentene spør om. Det vil da si at studentene holder et normalt til stille lydnivå, mens bibliotekaren holder et meningsløst høyt lydnivå.

Hvorfor er det forkjemperen for et stille/rolig læringsmiljø som synder verst når alt kommer til alt? Det er da ikke mulig for denne bibliotekaren å fortelle studenter i biblioteket at de snakker for høyt senere…

Steve Yegge, en programmerer som jobbet ca 7 år for Amazon, forklarte i et foredrag hvorfor Amazon ikke bare kunne selge bøker og CDer. Foredraget er tilgjengelig på denne adressen http://itc.conversationsnetwork.org/shows/detail3375.html.

Så hvorfor kunne ikke Amazon lenger selge bøker og CDer? Svaret Mr. Yegge serverte, som også vistnok skal ha kommet fra en av Amazons gründerene, var at bøker og CDer er lett i digitalisere og selges som nedlastning. Derfor begynte Amazon å ta inn et større vare sortement. Noe som sannsynligvis var lurt i og med at Apple tok over hele businessen med å selge nedlastbar musikk.

Så det jeg lurer på er, hvor lenge kan tradisjonelle bibliotek gi et godt nok tilbud til yngre brukere, som vokser opp med informasjon lett tilgjengelig i digital form?

TimesOnline timesonline.co.uk har en interessant artikkel om hvordan den unge generasjon ikke klarer å holde seg konsentrert mer en noen få øyeblikk. Enkelte bibliotekarer på bibliotek-norge listen kommer nok til å kaste seg over denne. http://technology.timesonline.co.uk/tol/news/tech_and_web/the_web/article4362950.ece

Jeg har flyttet fra Oslo til Tønsberg, der luften er renere, vannet smaker bedre og biblioteket er bygget som et drivhus. Så nå vet dere det, jeg skal forsøke å skrive noen lengre og mer spennende artikkler i løpet av sommeren. Hvem vet, kanskje rettskrivingen blir bedre også

Ubuntu installeres. Bibliotekar bruker YouTube. Finnes det noe vår yrkesgruppe ikke klarer?

Etter å ha lest “blog-posten” (kronikken) “Er bibliotekene i bakleksa?” på Aftenpostens nettsider, undrer jeg om det skader bibliotekene at alle er “konger på haugen”. I kronikken kommer det mer enn tydlig frem hvilken pedagogisk modell Høgskolen i Oslo har adoptert, hvordan biblioteket har et større ansvarsområdet (enn andre bibliotek?) og hele artikkelen rundes av med den strategiske planen for biblioteket ved Høgskolen i Oslo, “… fortsette å utvikle våre tjenester på et forutsigbart og kunnskapsbasert grunnlag. …”.

Er “bibliotek-norge” tjent med ytringer som dette? Får publikum noen økte goder av å vite at Høgskolen i Oslo har “forutsigbare”- eller “kunnskapsbaserte”-tjenester? Hva er så spesielt ved disse tjenesten, som bare biblioteket ved Høgskolen i Oslo har tilgang til?

Det er meget mulig jeg er naiv og fortstatt har troen på hele bibliotek-filosofien, men hadde det ikke vært bedre å samarbeide om det nasjonale biblioteksystemet istedet for å bygge opp under hvert enkelte biblioteks selvføelse? “Jeg er best, bare se på hvor flink jeg er!”. Et konkret tiltak i denne sammenhengen er å kunne bygge opp deling av digitalt tilgjengelig materiale mellom bibliotekene, samt erfaringer med slike digitale tjenester og kursing av bibliotekarer som mangler erfaring. Jeg tror både publikum og bibliotekarer vil få mer igjen av denne tilnærmingen enn å ha forskjellige bibliotek konkurerende om “de beste tilbudene/tjenesten”.

Kronikk-debaten om norske biblioteker er i full gang. Dersom masse-mediene skal ha meninger om biblioteket, hvor stor sannsynlighet er det at de skal treffe spikeren på hode? Kanskje en selvutnvent statistikker kan hjelpe meg til å regne det ut?

Det interessante er å observere massemedienes holdninger til biblitoeket. Selvfølgelige er det slik at bibliotekarene er den eneste gruppen mennesker som holder samfunnet og demokratiet på sine skuldre. Ingen andre gjør så meget med så få midler og klarer å sikre verdensfreden og utvikling på alle vitenskapelige områder. Det er bare ikke så lett å sette fingeren på noe konkret.

Dersom du snakker med bibliotekarer, får du en helt annen historie. De kan komme med mange konkrete eksempler, men ikke så mange lovord om demokratiet og vitenskapelig utvikling. Bibliotekarer overlater overdrevne løfter, og til sist løftebrudd, til politikere og administrasjoner.

I sin kronikk i afenposten kommer Hr. Stabsdirektør på banen og leverer et spark til bibliotekarer som ikke er ansatt igjennom Høgskolen i Oslo. Mens motstanderen som kjent ligger nede, kommer sparket i form av en selvmotsigelse. På den ene siden sier han det ikke er mye nyskapning i biblitoteksektoren, på den andre siden sitter han som en bøddel og dømmer nyskapning, i form av Second Life og Facebook, ikke verdig livets rett. Hakkeloven står sterkt blandt bibliotekarer, og Hr.Stabsdirektør sitter høyt i hierarkiet.

En annen ting som ser ut til å gå debatten hus forbi, er innholdet. Kunnskap kommer etter å ha lest noe. Nemlig innhold, enten det er mellom permene eller om det mellom “beginning-of-file” eller “end-of-file”. Bibliotekene i Norge produserer ikke noe innhold selv, i alle fall ikke som er av interesse for noen andre enn bibliotekarer. Dermed er bibliotekene i klørne på de som vil tjene masse penger på innhold de tilbyr. Men google da, spør du kanskje? Google produserer ikke noe innhold heller, men de klarer seg i den digitale tidsalderen? Hvordan har det seg at bibliotekene ikke klarer å heve seg?

Det er et veldig godt spørsmål, kanskje det har noe med det faktum at mange bibliotekarer er redde for nesten alt som har med teknikk å gjøre? (overgeneralisering, send hat-mail til “IngenLeserDenne@bibliobarbaren.net”). Dersom ikke kunnskapens voktere mestrer den nye måten å tilegne seg kunnskap på, hvor lang er veien fra kunnskapsvokter til kunnskapshindrer?

Igjen er epost-listen “bibliotek-norge” til fornøyelse. Den alltid aktive ABM-utvikling inviterer bibliotekarer til et åpen seminar som arrangeres av FAD (?) i samarbeid med UiO og Sintef IKT.

Dermed kommer det kommentarer straks kommentarer til eposten, ikke bare er tonen i “mailen” ikke god nok men det kritiseres at invitasjonen kom etter oppfordring av FAD og først etter en uke etter publisering på regjeringen.no.

Tittelen på seminaret er “Åpen seminar om den sosiale weben”, og skal omhandle nettsamfunn, kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere og hvordan staten forholder seg til nye kommunikasjonsformer.

Ettersom ABM-utvikling ikke arrangerer seminarer virker det som litt skive-bom å kritisere ABM-utvikling for å sende ut invitasjon, på veien av FAD. Kunne man ikke bare gå rett til regjeringen.no? For dere følger vel med på offentlige nettsteder? Dere holder dere vel oppdatert?

Ellers likte jeg den neste paragrafen i eposten: “Bibliotekene står foran store utfordringer i det nye kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnet, og vi trenger etter min mening all den innsikt vi kan få i de sentrale fenomenene i dette samfunnet.”

Slik jeg tolker denne er: “bibliotekarer trenger kunnskaper, noe dere må gi oss, for vi klarer ikke det selv”.

Beklager, men det finnes ingen grunn til å gi skylden over egen kunnskapsløshet på andre enn seg selv. Dersom man ikke selv klarer å skaffe seg innsikt, er det ikke mulig at andre “dumper” den over deg.

Gleder meg til neste innlegg i saken

Er blogger særlig gode informasjonskanaler? Ettersom det er så mange privatpersoner som ytrer sine meninger eller viser frem resultatet av et arbeid, kan det virke som bloggere kun er entusiastiske amatører. Internett blandt “vanlige dødlige” har ikke hatt så lang fartstid, ei heller kunnskap om sikkerhet eller “nett-vett”.

Selv har jeg merket at jeg skriver om det som interesserer meg i øyeblikket, og jeg legger ikke stor vekt på hvilke lesere jeg har. Mest fordi jeg faktisk ikke vet hvilke personer som leser det jeg publiserer. Aviser, og kanskje særlig tidsskrifter, har ofte klart definerte målgrupper og stiller kvalitetskrav til journalistene / bidragsyterene som skriver for dem.

Dersom jeg skal “analysere” denne bloggen, ville målgruppen være bibliotekarer med stor interesse for “Free and Open Source” og programmering. Jeg vet om 4 stykker, medregnet meg selv. Men jeg håper jo selvfølgelig at mine tanker og idèer skal nå ut til litt flere personer enn det. Folket kommer ikke til bloggen BARE for det jeg har installert WordPress, men for bra innhold.

Flere større nettsteder og nettaviser lar journalister opprette “blogger” på nettavisen, noe som gir avsmak for de som ikke liker “tradisjonelle” blogger. Selv om det er journalister som skriver.

For min egen del driver jeg mye med Linux og leker med forskjellge programmeringsspråk, og mye informasjon finnes ute på forskjellige blogger og wikier. En annen ting jeg liker er å se hvordan andre mennesker bruker forskjellige programmer og programmeringsmiljøer (”Integrated Development Enviroment”), noe jeg ikke finner andre steder enn på nettsteder som folk legger ut sine egne erfarninger med forskjellige oppsett. Ofte er dette blogger.

Privatpersoner legger ut mye informasjon, ofte for å skryte litt av seg selv, hvor det også er mulig å trekke ut informasjon og gjenbruke andres gode idèer. En annen ting er bedrifter og instutisjoner som benytter seg av blogger for å promotere sine egene interesser og/eller produkter. Noe som fungerer for enkelte selskaper, men flopper for andre. Selv om man kan bruke en blogg til å skrive noe og enkelt publisere det, er det ikke nødvendigvis garantert interesse for den gitte bloggen.

Så jeg lurer virkelig på om blogger er en god informasjonskanal? Må man være en media ekspert for å virkelig bruke og få resultater av for eksempel Wordpress?

http://crimespace.ning.com/forum/topic/show?id=537324%3ATopic%3A74940

Krimforfatter lurer på om bibliotekene er uetiske.

Bibliotekarstudent lurer på om det er på tide at forfattere for en retrospektiv regning på all den positive reklamen forfattere har fått igjennom forskjellige lesestimuleringsprogram, forfattermøter osv. i bibliotekets regi.